Föring før aktivitet

Et vanlig diskusjonstema er hvor lenge før konkurranse hesten bør spise. Teoretisk sett burde matingen finne sted slik at næringsinnholdet i måltidet er fordøyd, absorbert og lagret før øvelsen starter, men ikke så lenge før at hesten har begynt å bruke av det til vanlige kroppsfunksjoner.

Det er grunn til å tro at det er bedre å trene hesten åtte timer etter den har spist istedenfor å faste dem over natten, siden en faste over natten kan forstyrre fordøyelsen og være med på å utvikle magesår.

For å teste denne hypotesen ble det utført et eksperiment på KER. Seks trente hester utførte den samme testen på tre forskjellige tidspunkt etter når de spiste et kornbasert måltid.

Testen ble utført etter faste natten over, åtte timer etter siste måltid og tre timer timer etter siste måltid. Den ble utført på tredemølle, og besto av to minutter oppvarming, en halv mile (0,8 km) i trav, en halv mile i sakte galopp, en mile (1,6 km) i rask galopp og en nedkjøringfase i trav og gange. Hjerterytmen ble målt gjennom hele testen og blodprøver ble tatt før mating, hver time frem til begynnelsen av testen, gjennom testen og 15 og 30 minutter etter testen var ferdig. Blodet ble analysert for glukose, insulin og melkesyre.

Hjerterytmen var høyere i kort galopp og gjennom nedkjøringfasen i trav når hestene ble testet tre timer etter mating. Insulinnivået var vesentlig høyere i testen 3 timer etter både i begynnelsen og under testen. Glukosenivået var også høyere i begynnelsen av testen. Underveis derimot, sank glukosenivået til hestene under tre timers testen, mens det økte hos hestene når de fastet natten over eller spiste åtte timer før økten. Melksyrenivået økte gjennom testen, men var upåvirket av når hestene spiste.

Fallet i blodsukkeret hos hestene tre timer etter de spiste, er ikke ønskelig. I hovedsak har hestene tre kilder til energi til musklene under aktivitet. De kan bruke fett, glykogen som er lagret i musklene eller glukose fra blodet. Fettlagrene er en god kilde til energi under rolig arbeid, men når intensiteten øker trenger man raskere tilgang på energi. Hvis denne energien kommer fra glukose fra musklene som omdannes til glykogen, har hesten et relativt greit lager å ta av.

Glukose fra blodet er den mest begrensede bensinen tilgjengelig for en hest. Glukose i blodet kommer hovedsaklig fra glykogen lagret i leveren, og disse lagrene er små sammenlignet med glykogen lagret i musklene. Hvis musklene bruker mye av glukosen i blodet, vil nivået falle noe som kan føre til svikt i nervesystemet fordi glukose er nervesystemets hoveddrivstoff.

En hest som trener tre timer etter den har spist opplevde store fall i blodsukkeret fordi insulinet var aktivt i begynnelsen av øvelsen. Dette førte til at musklene hadde økt opptak av glukose. Hester som trener etter faste natten over eller åtte timer etter den har spist begynte aktiviteten med hvilenivåer av både glukose og insulin. Under aktiviteten, økte faktisk glukosen i blodet, noe som indikerte at glykogen fra leveren ble mobilisert raskere enn den ble fjernet fra blodet.

Tidspunktet for mating hadde ingen effekt på melkesyrenivået i blodet under trening, noe som indikerer at tidspunktet for fôring kun har effekt på hvordan bensinen blir brukt under aerobiske aktiviteter. Anaerobisk energi ble ikke påvirket. Dette betyr at under ekstremt intens aktivitet i et kort tidsrom, er ikke tidspunktet for fôring like viktig som under utholdenhets aktivitieter.

Alle parameterne som ble målt viste omtrent det samme om hesten ble fatet åtte timer før aktivitet eller fastet natten over. Det er sannsynligvis bedre å bruke hesten åtte time etter fôring istedenfor å faste dem over natten fordi en faste kan påvirke fordøyelsen negativt og det er funnet bevis for at fastende hester kan utvikle magesår.