Effekten av trening

Hester trenger god fysisk helse for å kunne prestere bra og tåle aktivitet uten å bli skadet. Dette er sant uansett om det er en konkurranse hest eller en som bare brukes på skogsturer i ny og ne, forskjellen er bare hvor god den fysiske helsen må være.

Hestens kropp tilpasser seg best opptrening med muskelsammentrekninger når intensiteten og varigheten øker trinnvis.

I følge undersøkelser, er den umiddelbare energikilden for muskelsammentrekninger adenosintrifosfat. Siden mengden av dette i muskelen er begrenset, må det dannes nytt hvis sammentrekningene skal fortsette mere enn et par sekunder. Dette gjøres gjennom anaerobe eller aerobe prosesser i muskelen.

Aerob metabolisme genererer energi mere effektivt enn anaerob. Når aktiviteten varer lenge, kan musklene bedre utnytte aerob energi. Trav og kort galopp i flatt terreng er eksempler på aerobe øvelser.

Anaerob energiproduksjon forekommer i sprint aktiviteter som varer mindre enn 25 sekunder. En del rodeoøvelser er eksempler på dette.

Øvelser som innebærer f.eks hopping, benytter både anaerob og aerob energi.

Hestens kropp tilpasser seg fysisk trening over en tilstrekkelig periode på følgende måte:

1. Det kardiovaskulære systemet øker evnen til å levere oksygen til de arbeidene musklene.
2. Musklene blir bedre i stand til å utnytte oksygen og energi.
3. Ben, sener, leddbånd og muskler blir større og sterkere.
4. Temperatur reguleringen blir bedre, og kroppen blir bedre til å kvitte seg med varme under aktivitet, og dermed unngå overoppheting. 
5. Nevro muskulær koordinering forbedres etterhvert som sentralnervesystemet tilpasser seg de nye ferdighetene som trengs for å håndtere en bestemt disiplin.

Med andre ord, etterhvert som hesten går igjennom en opptreningsprosess og blir i bedre form, trener den mere effektivt i tillegg til at den tåler mere før den blir sliten.

Hestens kardiovaskulære system

I løpet av de to-tre første ukene av et treningsprogram, vil blodvolumet øke fordi antall røde blodceller og plasma mengden øker. En studie har vist en økning på 29% av plasma i begynnelsen av lav intensitets trening. 

Økningen i plasma mengden sammen med økningen av røde blodceller og hemoglobin fører til en økning i hvor mye oksygen blodet kan frakte med seg.

Over en periode på tre til seks måneder, vil antallet små blodårer øke i muskelene. Dette øker tiden blodet bruker gjennom muskelen, og forbedrer utbyttet muskelen har av oksygen, glukose og fettsyrer, og hjelper muskelen til å kvitte seg med karbondioksid, melkesyre og varme.

Trening får også hjertemuskelen til å vokse, noe som gjør at den kan sirkulere blodet mere effektivt. Dette reduserer pulsen underveis i aktiviteten, siden det pumper mere blod pr slag, og ikke trenger å arbeide så hardt. Dette betyr at hesten kan utføre mere arbeid før den når maks kapasiteten sin.

Hvilepulsen er høyere hos veltrente hester, spesielt hos hester som trenes for utholdenhet. Dette gjør måling av puls før og etter aktivitet til et nyttig verktøy for å se hvor veltrent hesten er. Dette står i sterk kontrast til oss mennesker, der hvilepulsen synker etterhvert som man kommer i bedre form. 

Muskelsystemet

En viktig komponent for å forbedre den kardiovaskulære kapasiteten, er å bedre den oksidative kapasiteten til muskelen. En trent muskel er i bedre stand til å produsere energi fordi den er bedre til å hente ut oksygen fra blodet.

Aerob forbrenning av glykogen og fett skjer i mitokondriene (små celle organer), som befinner seg i muskelfibrene. Trening fører til en økning i antall og størrelse av disse.

Trening med lav til moderat intensitet over lengre tid, skaper den største økningen av antallet mitokondrier og øker aktiviteten av de aerobe enzymene. Denne økningen skjer tidlig i treningen, og gjør det mulig å nyttegjøre seg energien inn til muskelen mere effektivt.

Mengden fett som nyttegjøres øker, og gjør det mulig å spare på de begrensede karbohydrat lagrene. Fordi tømte karbohydrat lagre kan føre til utmattelse, fører en bedre utnyttelse av fett til at hesten kan arbeide i en lengre periode før den blir utmattet.

Den økte oksidative kapasiteten i en trent muskel, gjør det mulig å produsere en større mengde energi aerobt tidlig i treningen. Som et resultat av dette, utsettes produksjonen av melkesyre, og dermed tar det lengre tid før disse biproduktene har noen effekt på muskelen. Eller sagt på en annen måte, muskelen kan arbeide over lengre tid.

Ben, sener og leddbånd.

Selv om få studier har blitt gjort for å undersøke hvordan hestens lemmer tilpasser seg trening, er det kjent at disse tilpasser seg treningen saktere. Det kan ta inntil seks måneder før de har tilpasset seg helt. Nyere studier har vist at bentettheten øker etter fire til fem måneders trening.

På grunn av den trege tilpasningen, er det viktig med et treningsprogram som gradvis øker i lengde, hastighet og antall repetisjoner med galopp for å øke benstyrken. Men styrkes av hurtigarbeid.

Undersøkelser har også vist at sener og leddbånd hos voksne hester har en begrenset evne til å respondere på trening, men at de hos yngre hester responderer lettere. 

Selv om man mener at trening av hester yngre enn to år kan være skadelig, har nyere studier vist at det er en mulighet for at tidlig trening kan forbedre utviklingen av lemmene, og kanskje redusere skadene under trening og konkurranser. Ha alltid i tankene at en hver hest, uansett alder, ikke skal bli pushet over sin fysiske grense.

Følg alltid med på ledd, sener og leddbånd under trening. Se etter tegn på opphovning og hevelser, varme og smerter på daglig basis. Treningsprogrammet bør tilpasses etter eventuelle funn.

Tilpasning av varmereguleringen

Undersøkelser har vist at økningen av plasma som forekommer de første ukene, forbedrer varmereguleringen, slik at varmen blir fjernet og muskelen kan fortsette å motta oksygen og bensinen den trenger for å fortsette sammentrekningen,.

Trente hester begynner å svette tidligere i treningen enn utrente hester, noe som viser at trente hester er istand til å fjerne overflødig varme mere effektivt. 

Under varmt vær med høy luftfuktighet, blir det vanskeligere for hestene å kvitte seg med overflødig varme. Hester som ikke er avklimatiserte for varmere temperaturer og høy luftfuktighet trenger tid for å tilpasse seg dette før de kan prestere optimalt.

Under sommerlekene i Atlanta, Georgia og Sydney, ble det utført undersøkelser på hvor lang tid hestene trengte på å avklimatisere seg til høy varme og luftfuktighet. En økning i blodplasmaen ble oppdaget etter en ukes trening i varmt, fuktig klima. Økning i svette mengde og tidligere start av svette, tok opptil to uker.

Det ble slått fast at minimum to uker er nødvendig for at en hest skal avklimatiseres for å prestere i høyere varme og luftfuktighet uten skadelige effekt. For at disse tilpasningene skal finne sted, må hesten trenes. Husk at hester som blir dehydrerte, står i fare for å få heteslag. Man må ALDRI presse hesten over trygge grenser. 

Nevromuskulær koordinasjon

Trening har en positiv effekt på utviklingen av hestens nevromuskulære koordinasjon, og gjør det mulig for hesten å lære seg de nødvendige ferdighetene til en bestemt disiplin.

Å lære en bestemt disiplin utvikler både den nevromusulære koordinasjonen og det mentale som er nødvendig for å delta i en individuel sportsaktivitet, som dressur, trav osv. Koordinasjonen er spesifikk for de forskjellige disiplinene, og hva man skal trene og lære avhenger av hva slags sports som skal utøves. 

Hestepsykologi

Tre måter adferden kan brukes til din fordel

Ingen stiller noe spørsmål ved verdien av å lese hestens språk gjennom hvordan den oppfører seg. Når du trener hesten din, er det tre komponenter du bør være oppmerksom på.

1. Hvordan hestens naturlige adferd og instinkter påvirker reaksjonen på treningen.
2. Hvordan din oppførsel påvirker hestens holdning.
3. Hvordan riktig mengde med trening til riktig tidspunkt, forhindrer adferdsproblemer hos din hest.

Å forstå hvordan hestens naturlige adferd og instinkter, gir deg et hestehodes forsprang. 

Hester er flokkdyr, og fordi den rømmer unna farer, trenger den en ledersom vet hvor når den skal rømme. I naturen, aksepterer hestene enkelt lederskapet til en dominant hest. Hvis den dominante hesten begynner å løpe, gjør resten av flokken det samme.

Når hestene er tamme, skal menneskene være lederne, derfor er det viktig å være nøye med hva slags kroppsspråk og stemme man bruker. 

Hos raser der det å rømme unna er forskjellen på liv og død, blir dyret som best forstår riktig plassering og bevegelse leder. De andre flokkmedlemmene viker unna og aksepterer rettledning, og tillater at det dominante dyret blir leder.

Når man trener, fungerer det bra at mennesket kontrollerer bevegelsene for de fleste øvelsene. Når du har forstått hvor viktig dette er, vil du være bedre rustet til å bruke hestens naturlige oppførsel og behovet for flokkmedlemsskap for å bli den dominante lederen. 

Hesten utviklet seg som byttedyr, og ser på mennesket som rovdyr. Dette bringer fokuset til flere viktige poeng som kan hjelpe deg når du skal trene hest.

• Øynene har det! Med øynene plassert foran i ansiktet vårt, går vi ofte mot hesten mens vi fokuserer rett på dem. Akkurat slik rovdyrene gjør. Når vi ser hesten rett i øynene når vi går mot dem, skaper det frykt og stress skapt av en lang historie som byttedyr.
• Med øynene på siden av hodet og en blind flekk rett foran og bak, kan hesten bli skremt av å oppdage et menneske/rovdyr som har sneket seg innpå. Den kan snu hodet bort eller rygge unna for å holde mennesket innenfor synsfeltet sitt. Dette blir ofte oppfattet som at hesten er vanskelig eller at den ikke ønsker å bli fanget, selv om den rett og slett forsøker å se hva som foregår rundt den.
• Når vi forsøker å fange en hest, prøver vi ofte å få den inn i et hjørne eller mot et gjerde for å fange den. Når hesten føler seg fanget, trigger situasjonen en fight eller fight respons, som enten får hesten til å flykte unna ved å forsøke og hoppe over gjerdet eller angripe mennesket/rovdyret.
• Små ting som en søppelpose som plutselig blåser over veien, eller en høy uventet lyd kan trigge fight eller flight reaksjonen. Hester er fra naturens side programmert til å være på vakt for fare, og har den raskeste reaksjonstiden hos tamme dyr. Arbeid med hesten din for å gjøre den mindre sensitiv for skremmende hendelser, det vil gi den ny selvtillit i håndtering av verden.

Hestens syn påvirker reaksjonene

Ved å ta hensyn til hvordan hesten ser verden, kan vi bedre samhandle med hesten enten det gjelder trening eller daglig stell. Når du går mot en hest, kom fra en vinkel som tillater hesten å se deg hele tiden, slik at den forstår at du kommer nærmere. Den kan snu på hodet, slik at den kan se deg med begge øynene. Dette betyr ikke at den ønsker å rømme eller true deg, bare at den vil se deg når du kommer nærmere.

Bruke hestefornuft for å bedre samarbeidet

Når du skal fange en hest, gå mot den på en avslappet, ikke direkte måte. Hvis det er andre hester rundt, stopp opp og klapp eller snakk til dem. Manger ganger vil dette skape nysgjerrighet hos hesten du ønsker å fange, og den vil komme bort for å undersøke. Rett og slett fordi dette er dens naturlige adferd.

Når hesten nærmer seg, fortsetter du interaksjonen med de andre hestene før du strekker deg ut og forsiktig berører hesten du vil fange samtidig som du prater til den med lav, rolig stemme.

Gå bevisst med en grime over skuldra når du går inn i et område med hester, selv om du ikke trenger den hver gang. Hestene vil bli vant til å se grima, og ikke føle seg truet. 

Hvis hesten du forsøker å fange ikke vil samarbeide, fanger du de andre hestene og samler dem. Hester ønsker å være en del av flokken, og vil sannsynligvis få hesten du skal ha tak i til å bli en del av flokken. Ikke tillat dette før den ønsker å samarbeide med deg. 

Å arbeide med hesten din i en rundbane, vil hjelpe hesten din til å få mere tillit til deg. Trenere bruker denne teknikken på hester som er vanskelige å fange.

Få hesten til å trave i rundbanen mens du står på midten, og flytter deg mot hestens hofte. Skritt deretter fremover mot hestens skulder og be den stoppe. Når den stopper, får du den til å flytte seg mot deg. Hvis hesten ikke vil samarbeide, får du den til å trave videre. Be den igjen om å stoppe, og snu seg mot deg. Hvis den ikke tillater at du nærmer deg, får du den bare til å trave igjen. Dette gjentas til hesten tillater at du nærmer deg på en rolig måte, og tar på den. Når dette fungerer i rundbanen, kan den samme teknikken brukes på beite eller i paddocken.

Ditt energinivå er viktig når man arbeider med en hest. Hvis hesten er opphisset eller nervøs, er det viktig at ditt energinivå er lavt og rolig. Beveg deg sakte, og pust dypt og rolig. Dersom hesten er lat og lite involvert, kan du forsøke med høyt energinivå for å få den til å bevege seg.

Hester leser hele tiden sitt menneske. Akkurat som hestene kikker på hverandre for å se hva slags holdning de andre har, kikker de også på mennesker. Tegn på anspenthet hos mennesker, er alarmsignal hos hestene. Anspente, redde mennesker eller stive rykninger indikerer fare for en hest.

Mennesker som vil omgåes godt med hester er avslappede og har god tid, de snakker alltid med rolig stemme som får hesten til å slappe av.

Hjelp hesten din til å kontrollere frykten sin gjennom å desensitere den.

Hester kategoriserer ting og erfaring i noe å frykte og flykte fra, eller noe å ikke frykte og dermed ignorere. Hvis hesten kategoriserer bevegelsen fra en plastikkpose, lyden og synet fra en traktor i bevegelse eller lyden fra en hårtrimmer som noe å frykte, vil den forsøke å løpe bort. Dette skaper store problemer både for hester og mennesker.

Heldigvis blir hester raskt desensitert fra plastposer og høye lyder. En hest som blir introdusert til noe farlig samtidig som den blir klappet og oppmuntret vil raskt få selvtillit og ikke reagere med fight eller flight.

Det er en fordel hvis man kan være forutseende i forhold til situasjoner og ting som kan være skremmende, og gi dem mulighet til å tilpasse seg den nye situasjonen eller objektet før det skaper frykt.

Å desensitere hesten fra en skremmende og støyende objekt kan være så enkelt som å vifte med en plastpose rundt den. Tanken er ikke å tvinge hesten til å stå stille eller å straffe den, men å tillate at den flytter på seg til den blir komfortabel med situasjonen. La så hesten lukte og se på tingen dersom det er mulig.

Flere økter på denne måten, vil få hesten til å oppfatte objekter og lyder som ufarlige. Etterhvert, og vanligvis raskt, vil hesten få tillit og ikke lenger se på skremmende, støyende gjenstander som trusler.

Viktigheten med daglige trening

Ingen stiller noe spørsmål ved at den riktige mengden trening påvirker hestens oppførsel. Hestens fysikk krever fra naturens side en visst aktivitetsnivå for best mulig psykisk og fysisk helse. Hos unge hester er de spesielt viktig for utviklingen av skjelettet og bena. Trykket på hestenes ben under aktivitet, får skjelettet til å utvikle seg som det skal og bli sterkt. I tillegg blir hjernen stimulert av aktiviteten.

Med trening får hesten bedre og mere utholdenhet, styrket imunforsvar og forbedringer i hestens hjertefunksjon, muskler, sener, leddbånd og mobilitet i fordøyelseskanalen. Trening hjelper kroppen med å kvitte seg med sekreter i lungene, noe som bidrar til bedre helse generelt sett.

Når mennesker og hester samhandler under trening, bedres effektiviteten av samarbeidet etterhvert som hesten får bedre en bedre holdning og oppspart energi frigjøres på en positiv måte.

Destruktive vaner som krybbebiting, kan være et tegn på for lite trening og aktivitet. I likhet med deg, trenger hesten minimum 30 minutters aktivitet hver dag.

Til slutt

Selv om det er naturlig for oss å oppføre oss som rovdyr, kan vi begynne å tenke mere som hesten. Ved bruk av naturlig flokkadferd når vi samhandler med hester, kan vi oppnå økt tillit, redusere frykt og bedre samarbeid etterhvert som tilliten øker.

Tannhelse for hest

Tannproblemer

I likhet med oss mennesker, kan hester ha flere forskjellige problemer med tennene. Noen er genetiske, mens andre er resultatet av generell bruk, ulykker eller sykdom. Problemer med tennene kan deles inn i følgene 8 kategorier

1. Manglene tenner. Det er relativt vanlig at hester mangler tenner. Dette kommer oftest av at den ikke utvikler tannen som den skal. Hvis ikke den manglende tannen skaper et problem i forhold til tygging, er det ikke nødvendig å behandle problemet.
2. Hoggtenner. Hoggtenner er store og støttann aktige i formen. De finnes vanligvis hos hingster/vallaker og må kanskje raspes ned slik at de ikke skaper problemer for bitt og hodelag. En hoggtann som ikke utvikler seg, kan skape en syste i kjeven som må evalueres av en veterinær dersom den skaper problemer i kjeven.
3. Melketenner som fortsetter å henge fast i de permanente tennene etter de har kommet frem. De kan være ekstremt skarpe og kan kutte kinn og tunge, samt gjøre det vanskelig å spise. De bør fjernes så fort de permanente tennene har kommet frem.
4. Tagger på tennene. Over tid kan dette skape feil i tannstillingen, og de skarpe kantene kan lage rifter i tannkjøttet og gjøre det vondt å tygge. Små tagger kan raspes bort, mens store må borres bort.
5. Tenner som ikke kommer igjennom tannkjøttet. Hvis over- eller underkjeven til en hest ikke er stor nok, er det ikke nok plass til at tenne kan komme frem. Hvis tenner som ikke kommer frem, blir betente eller skaper problemer for tyggingen, bør de fjernes.
6. Knekte eller delte tenner. De trenger ikke skape noen problemer i det hele tatt, men er det skaden involverer rota eller benet bør den fjernes. Det største problemet er at den motsatte tanna ikke bli slitt som et resultat av spising, og det er derfor viktig at den raspes jevnlig for å unngå skader i munnen.
7. Ekstra tenner. Dette oppstår ved at tannknoppene deler seg. De ekstra tennene fører til at det blir for fullt i kjeven, og tennene blir presset ut av riktig posisjon. Noe som kan føre til infeksjoner i gommen og tannråte. Ekstra tenner bør files jevnlig, og i noen tilfeller fjernes.
8. Ulvetenner. Ulvetenner finnes som oftest i overkjeven. Hvis de blir spisse, kan de skade kinn eller tunge. De kan også forstyrre bittet til hesten. Hvis ulvetennene skaper problemer, bør de fjernes.

Unormal slitasje på hestens tenner

Unormale tyggemønster sammen med tenner som kan virke mykere enn de andre, er ofte et resultat av slitasjeproblemer som forverrer seg over tid. Ikke bare påvirker de hestens spising, men hestens ytelse blir også påvirket fordi den ikke får tatt opp næringen som den skal. Unormal slitasje kan deles i tre kategorier

1. Glatt munn. Når både emaljen og tannbenet slites ned på samme tid. Den grove overflaten på jekslene blir glatt, og hesten får ikke tygd maten ordentlig. Vekttap, fordøyelsesproblemer, kolikk og forstoppelse kan forekomme. Noen ganger kan dette korrigere seg selv, mens det i andre tilfeller ikke finnes noen effektiv løsning og hestens kosthold må endres til grøt/velling, vått høy eller bearbeidet korn.
2. Trappe munn. Endringer i høyden av tilstøtende tenner eller tap av tenner. Hesten får problemer med å tygge og fordøye maten. Behandling innebærer å raspe tennene med jevne mellomrom for å unngå at problemet oppstår.
3. Bølge munn. Dette forekommer som oftest hos eldre hester og ponnier. Noen tenner blir for høye, og de motsatte tennene blir slitt ned som følge av dette. Dette løses ved at tennene raspes.

Periodontale sykdommer hos hest

Periodontale sykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som skaper betennelse i tannkjøttet eller kjeven, kort fortalt løsner tennene fra kjeven. Enten fordi tannkjøttet blir betent, eller fordi selve tannfestet blir betent. Hos hest skjer dette som oftest i overkjeven, men ingen regel uten unntak.

Hester får ikke hull i tennene, isteden begynner infeksjoner ved tannrota. Infeksjoner i tannkjøttet følger ofte på. Når tannkjøttet blir betent, danner det seg små lommer og sprekker langs kanten og der legger det seg ofte matrester. Hvis ikke det blir oppdaget i tide, kan hesten miste en eller flere tenner.

Feil bitt

Noen hester er født med feil bitt. Dette kan skape problemer med tygging og fordøying av mat, og kan i verste fall ødelegger veksten til hesten. De mest vanlige feilene er disse:

Papegøyemunn: Underkjeven er kortere enn overkjeven. Tennene i overkjeven vil vokse, og bli som kanintenner. Blir problemet oppdaget i ung alder, kan man forsøke å hemme veksten til overkjeven ved hjelp av ståltråd.

Purkemunn: Dette er det motsatte av papegøyemunn. Altså at underkjeven er lengre enn overkjeven, som hos en bulldog. Denne tilstanden er mindre vanlig enn papegøyemunn.

Klippemunn: Dette er når tennene oppe er bredere enn tennene nede. Tennene blir slitt ujevnt, og kan skape skarpe kanter. Dette kan være et problem som utvikler seg når hestene blir eldre.

Veterinærer anbefaler ofte at hester som har feil i bittet ikke brukes til avl, fordi det kan være arvelig.

Oppstår det problemer med tennene hos hest, ta raskt kontakt med veterinær - gjerne en som har spesialisert seg på tannhelse hos hest.