Trening av løpshesten

Aerobisk formstigning

Med en bedre aerobisk form, vil det ta lengre tid før hesten din trenger å bruke anaerobe resurser, og redusere restutisjonstiden etter et løp. Det er en fin linje mellom det som er nok trening og overtrening.

Lange, rolige treningsturer er basen for aerobisk trening. Dette er også den ideelle måten å trene en unghest på eller en som har vært uten trening over tid. Husk at en unghest ikke har beinstrukturen eller lungekapasiteten til en voksen hest, og må trenes deretter.

I denne type trening er det viktig å følge med på hestens puls. Dette kan gjøres med en pulsklokke eller ved å kjenne etter selv. Det har jeg skrevet om her. De fleste hester har en puls rundt 40 når de ikke gjør noe spesielt arbeid, og mellom 80 og 140 når de skritter eller traver. Aerobisk trening bør foregår med en puls under 150.

Det første treningsprogrammet bør generelt bestå av gange, traving og kort galopp mens distansen og tiden man bruker gradvis økes. Start med rolig oppvarming, og gradvis øke hastigheten. Etter treningen er ferdig, trenger hesten en "cool down" periode med rolig arbeid.  Avhengig av hestens alder og form, vil det være nødvendig med alt fra fem uker til ni - ti måneder med denne type arbeid. Dette vil også styrke benstyrken og bygge muskler.

Hestens diett og vekt

Evaluer hestens psyke før du begynner. En overvektig hest vil trenge å miste noen kilo under treningen mens en tynn hest kan trenge økt fôr mengde, spesielt i form av fett.

Fett bør alltid økes gradvis for å unngå uro i mage og tarm. På dager som hesten din har lange, rolige økter, vil den være i stand til å bruke fett som energikilde. Dette sparer glykogen som er lagret i musklene til anaerobe økter. En riktig diett kan øke tiden det tar og belastningen hesten tåler før den blir utmattet.

Dietten bør også inneholde et balansert forhold av vitaminer og mineraler, i tillegg til god tilgang på friskt vann.

Anaerob trening

Når hesten skal utføre oppgaver som krever mye energi, som et løp, trenger den anaerob energi i tillegg til aerob. Generelt sagt, vil en puls på rundt 150 kreve at hesten bytter til anaerob energi.

Sprinter er en type arbeid som styrker hesten anaerobe kapasitet. Det er to måter å arbeide hurtig på, du kan øke hastigheten over en kort distanse og gradvis øke distansen, eller du kan jobbe hesten hele distansen og gradvis øke hastigheten. En hest bør ikke jobbe på topphastighet i hver økt, mesteparten av øktene bør gjøres på 70 til 80 prosent av max hastigheten. På samme måte som hesten ikke bør unnagjøre et helt løp på max hastighet.

Mange trenere holder seg til hurtigarbeid to ganger i uka, og disse gjøres med korte sprinter og rolige perioder mellom hver sprint - altså intervalltrening. Pass på at hesten ikke får pusteproblemer underveis. Den totale lengden på sprintene bør være omtrent som løpet hesten trenes til, og være gjennomført på tre - fire sett.

Registrere hesten fremgang

En måte å måle hestens fremgang er å måle pulsen rett etter treningen og deretter i fem minutters intervaller, vil fortelle deg hvor lang tid hesten bruker på å komme tilbake til hvilepuls. Etterhvert som hesten kommer i bedre form, vil tiden det tar før hvilepulsen er oppnådd reduseres. Dette gjelder også for tiden i mellom intervall dragene.

Til slutt

Det er også viktig å sjekke om hesten har såre områder før og etter trening. Stryk ned langs benene og sjekk etter ømme områder eller varme, det samme gjelder for ryggen. Er den støl kan det hjelpe med uttøying og massasje. Hester som trener mye, kan også ha nytte av en hesteterapeut.

Hvis underlaget hesten din trener på er ulikt det den skal konkurrere på, kan det være lurt å bruke litt tid til tilvenning til et nytt underlag. Forskjellige underlag har forskjellig påvirkning på leddene.

Etter man har begynt med hurtigtrening, vil hesten fremdeles ha nytte av å fortsette med lange, rolige økter. Dette er med på å opprettholde skjeletter og muskelstyrke. De aller fleste hester har også godt av planlagte fridager.

Puls 101

Det grunnleggende rundt hestens puls

Voksne hester har en hjerterytme mellom 35 og 45 slag i minuttet (bpm) når de hviler, mens en to-åring vil ha litt raskere puls. Unge føll, mellom to og fire uker, pleier å ha puls på 70 til 90 bpm. Trening, fysisk form, temperaturen i omgivelsene, sykdom, spenning og alder kan påvirke hestens hjerterytme.

Puls på over 80 bmp når det ikke er trening eller spenning inni bildet, kan være et tegn på dehydrering, kolikk, sjokk, infeksjon, hjerte og lungesykdom eller blodforgiftning (septikemi). En puls på under 20 bpm kan tyde på lav kroppstemperatur, hjertesykdom, trykk på hjernen eller preterminal (døende) sirkulasjonssvikt.

Hvordan ta pulsen på turhester

Pulsen, som reflekterer hjerterytmen, kan taes på et hvilket som helst sted der en stor arterie er lokalisert rett under skinnet.

Tre steder man kan finne og bruke er:

1. Arterien som krysser under kjevegrenen til hesten.
2. På baksiden av kneet.
3. Under kodeleddet, på innsiden av ankelen.

Det høres kanskje lett ut, men det kan være vanskelig. Det gjelder å øve slik at det blir lettere, og den letteste måten er kanskje med et stetoskop.

Arterien ved kjeven

1. Stå ved siden av hestens hode og bøy hånden rundt innsiden av kjevebenet, rett under hakemusklene.
2. Kjenn langs kjevebenet til du kjenner pulsslagene.
3. Kikk på en klokke mens du teller slagene i 30 sekunder, og gang med to.

Baksiden av kneet

1. Bøy deg ned mens du kikker på kneet, legg hånden din rundt på baksiden av kneet.
2. Når du finner pulsen, tell slagene i 30 sekunder og gang med 2.

Under kodeleddet

1. Bøy deg ned mens du kikker rett på leddet, og finn pulsen på baksiden og rett under kodeleddet. Det varierer fra hest til hest om det er utsiden eller innsiden som er lettest å finne. Prøv deg frem på din hest.
2. Tell slagene i 30 sekunder og gang med to.

Med stetoskop

Det kan være vanskelig å finne pulsen på en hest, selv for en veterinær. Pulsen er heller sakte, og det å finne riktig sted kan være en tålmodighetsprøve - særlig hos et dyr i bevegelse. En enklere metode er å bruke et stetoskop. Plasser den rett bak albuen på brystveggen, press moderat og lytt etter den klassiske dub-dub lyden. Tell hvert dub-dub i 30 sekunder, og gang med to.

Husk

Hestens puls skal være sterk og rytmisk. Å kjenne pulsen til din hest, er et nyttig verktøy for å bestemme hva slags tilstand hesten er i. Spesielt i tilfeller som omfatter sykdom og skader.

Effekten av trening

Hester trenger god fysisk helse for å kunne prestere bra og tåle aktivitet uten å bli skadet. Dette er sant uansett om det er en konkurranse hest eller en som bare brukes på skogsturer i ny og ne, forskjellen er bare hvor god den fysiske helsen må være.

Hestens kropp tilpasser seg best opptrening med muskelsammentrekninger når intensiteten og varigheten øker trinnvis.

I følge undersøkelser, er den umiddelbare energikilden for muskelsammentrekninger adenosintrifosfat. Siden mengden av dette i muskelen er begrenset, må det dannes nytt hvis sammentrekningene skal fortsette mere enn et par sekunder. Dette gjøres gjennom anaerobe eller aerobe prosesser i muskelen.

Aerob metabolisme genererer energi mere effektivt enn anaerob. Når aktiviteten varer lenge, kan musklene bedre utnytte aerob energi. Trav og kort galopp i flatt terreng er eksempler på aerobe øvelser.

Anaerob energiproduksjon forekommer i sprint aktiviteter som varer mindre enn 25 sekunder. En del rodeoøvelser er eksempler på dette.

Øvelser som innebærer f.eks hopping, benytter både anaerob og aerob energi.

Hestens kropp tilpasser seg fysisk trening over en tilstrekkelig periode på følgende måte:

1. Det kardiovaskulære systemet øker evnen til å levere oksygen til de arbeidene musklene.
2. Musklene blir bedre i stand til å utnytte oksygen og energi.
3. Ben, sener, leddbånd og muskler blir større og sterkere.
4. Temperatur reguleringen blir bedre, og kroppen blir bedre til å kvitte seg med varme under aktivitet, og dermed unngå overoppheting. 
5. Nevro muskulær koordinering forbedres etterhvert som sentralnervesystemet tilpasser seg de nye ferdighetene som trengs for å håndtere en bestemt disiplin.

Med andre ord, etterhvert som hesten går igjennom en opptreningsprosess og blir i bedre form, trener den mere effektivt i tillegg til at den tåler mere før den blir sliten.

Hestens kardiovaskulære system

I løpet av de to-tre første ukene av et treningsprogram, vil blodvolumet øke fordi antall røde blodceller og plasma mengden øker. En studie har vist en økning på 29% av plasma i begynnelsen av lav intensitets trening. 

Økningen i plasma mengden sammen med økningen av røde blodceller og hemoglobin fører til en økning i hvor mye oksygen blodet kan frakte med seg.

Over en periode på tre til seks måneder, vil antallet små blodårer øke i muskelene. Dette øker tiden blodet bruker gjennom muskelen, og forbedrer utbyttet muskelen har av oksygen, glukose og fettsyrer, og hjelper muskelen til å kvitte seg med karbondioksid, melkesyre og varme.

Trening får også hjertemuskelen til å vokse, noe som gjør at den kan sirkulere blodet mere effektivt. Dette reduserer pulsen underveis i aktiviteten, siden det pumper mere blod pr slag, og ikke trenger å arbeide så hardt. Dette betyr at hesten kan utføre mere arbeid før den når maks kapasiteten sin.

Hvilepulsen er høyere hos veltrente hester, spesielt hos hester som trenes for utholdenhet. Dette gjør måling av puls før og etter aktivitet til et nyttig verktøy for å se hvor veltrent hesten er. Dette står i sterk kontrast til oss mennesker, der hvilepulsen synker etterhvert som man kommer i bedre form. 

Muskelsystemet

En viktig komponent for å forbedre den kardiovaskulære kapasiteten, er å bedre den oksidative kapasiteten til muskelen. En trent muskel er i bedre stand til å produsere energi fordi den er bedre til å hente ut oksygen fra blodet.

Aerob forbrenning av glykogen og fett skjer i mitokondriene (små celle organer), som befinner seg i muskelfibrene. Trening fører til en økning i antall og størrelse av disse.

Trening med lav til moderat intensitet over lengre tid, skaper den største økningen av antallet mitokondrier og øker aktiviteten av de aerobe enzymene. Denne økningen skjer tidlig i treningen, og gjør det mulig å nyttegjøre seg energien inn til muskelen mere effektivt.

Mengden fett som nyttegjøres øker, og gjør det mulig å spare på de begrensede karbohydrat lagrene. Fordi tømte karbohydrat lagre kan føre til utmattelse, fører en bedre utnyttelse av fett til at hesten kan arbeide i en lengre periode før den blir utmattet.

Den økte oksidative kapasiteten i en trent muskel, gjør det mulig å produsere en større mengde energi aerobt tidlig i treningen. Som et resultat av dette, utsettes produksjonen av melkesyre, og dermed tar det lengre tid før disse biproduktene har noen effekt på muskelen. Eller sagt på en annen måte, muskelen kan arbeide over lengre tid.

Ben, sener og leddbånd.

Selv om få studier har blitt gjort for å undersøke hvordan hestens lemmer tilpasser seg trening, er det kjent at disse tilpasser seg treningen saktere. Det kan ta inntil seks måneder før de har tilpasset seg helt. Nyere studier har vist at bentettheten øker etter fire til fem måneders trening.

På grunn av den trege tilpasningen, er det viktig med et treningsprogram som gradvis øker i lengde, hastighet og antall repetisjoner med galopp for å øke benstyrken. Men styrkes av hurtigarbeid.

Undersøkelser har også vist at sener og leddbånd hos voksne hester har en begrenset evne til å respondere på trening, men at de hos yngre hester responderer lettere. 

Selv om man mener at trening av hester yngre enn to år kan være skadelig, har nyere studier vist at det er en mulighet for at tidlig trening kan forbedre utviklingen av lemmene, og kanskje redusere skadene under trening og konkurranser. Ha alltid i tankene at en hver hest, uansett alder, ikke skal bli pushet over sin fysiske grense.

Følg alltid med på ledd, sener og leddbånd under trening. Se etter tegn på opphovning og hevelser, varme og smerter på daglig basis. Treningsprogrammet bør tilpasses etter eventuelle funn.

Tilpasning av varmereguleringen

Undersøkelser har vist at økningen av plasma som forekommer de første ukene, forbedrer varmereguleringen, slik at varmen blir fjernet og muskelen kan fortsette å motta oksygen og bensinen den trenger for å fortsette sammentrekningen,.

Trente hester begynner å svette tidligere i treningen enn utrente hester, noe som viser at trente hester er istand til å fjerne overflødig varme mere effektivt. 

Under varmt vær med høy luftfuktighet, blir det vanskeligere for hestene å kvitte seg med overflødig varme. Hester som ikke er avklimatiserte for varmere temperaturer og høy luftfuktighet trenger tid for å tilpasse seg dette før de kan prestere optimalt.

Under sommerlekene i Atlanta, Georgia og Sydney, ble det utført undersøkelser på hvor lang tid hestene trengte på å avklimatisere seg til høy varme og luftfuktighet. En økning i blodplasmaen ble oppdaget etter en ukes trening i varmt, fuktig klima. Økning i svette mengde og tidligere start av svette, tok opptil to uker.

Det ble slått fast at minimum to uker er nødvendig for at en hest skal avklimatiseres for å prestere i høyere varme og luftfuktighet uten skadelige effekt. For at disse tilpasningene skal finne sted, må hesten trenes. Husk at hester som blir dehydrerte, står i fare for å få heteslag. Man må ALDRI presse hesten over trygge grenser. 

Nevromuskulær koordinasjon

Trening har en positiv effekt på utviklingen av hestens nevromuskulære koordinasjon, og gjør det mulig for hesten å lære seg de nødvendige ferdighetene til en bestemt disiplin.

Å lære en bestemt disiplin utvikler både den nevromusulære koordinasjonen og det mentale som er nødvendig for å delta i en individuel sportsaktivitet, som dressur, trav osv. Koordinasjonen er spesifikk for de forskjellige disiplinene, og hva man skal trene og lære avhenger av hva slags sports som skal utøves. 

Hestepsykologi

Tre måter adferden kan brukes til din fordel

Ingen stiller noe spørsmål ved verdien av å lese hestens språk gjennom hvordan den oppfører seg. Når du trener hesten din, er det tre komponenter du bør være oppmerksom på.

1. Hvordan hestens naturlige adferd og instinkter påvirker reaksjonen på treningen.
2. Hvordan din oppførsel påvirker hestens holdning.
3. Hvordan riktig mengde med trening til riktig tidspunkt, forhindrer adferdsproblemer hos din hest.

Å forstå hvordan hestens naturlige adferd og instinkter, gir deg et hestehodes forsprang. 

Hester er flokkdyr, og fordi den rømmer unna farer, trenger den en ledersom vet hvor når den skal rømme. I naturen, aksepterer hestene enkelt lederskapet til en dominant hest. Hvis den dominante hesten begynner å løpe, gjør resten av flokken det samme.

Når hestene er tamme, skal menneskene være lederne, derfor er det viktig å være nøye med hva slags kroppsspråk og stemme man bruker. 

Hos raser der det å rømme unna er forskjellen på liv og død, blir dyret som best forstår riktig plassering og bevegelse leder. De andre flokkmedlemmene viker unna og aksepterer rettledning, og tillater at det dominante dyret blir leder.

Når man trener, fungerer det bra at mennesket kontrollerer bevegelsene for de fleste øvelsene. Når du har forstått hvor viktig dette er, vil du være bedre rustet til å bruke hestens naturlige oppførsel og behovet for flokkmedlemsskap for å bli den dominante lederen. 

Hesten utviklet seg som byttedyr, og ser på mennesket som rovdyr. Dette bringer fokuset til flere viktige poeng som kan hjelpe deg når du skal trene hest.

• Øynene har det! Med øynene plassert foran i ansiktet vårt, går vi ofte mot hesten mens vi fokuserer rett på dem. Akkurat slik rovdyrene gjør. Når vi ser hesten rett i øynene når vi går mot dem, skaper det frykt og stress skapt av en lang historie som byttedyr.
• Med øynene på siden av hodet og en blind flekk rett foran og bak, kan hesten bli skremt av å oppdage et menneske/rovdyr som har sneket seg innpå. Den kan snu hodet bort eller rygge unna for å holde mennesket innenfor synsfeltet sitt. Dette blir ofte oppfattet som at hesten er vanskelig eller at den ikke ønsker å bli fanget, selv om den rett og slett forsøker å se hva som foregår rundt den.
• Når vi forsøker å fange en hest, prøver vi ofte å få den inn i et hjørne eller mot et gjerde for å fange den. Når hesten føler seg fanget, trigger situasjonen en fight eller fight respons, som enten får hesten til å flykte unna ved å forsøke og hoppe over gjerdet eller angripe mennesket/rovdyret.
• Små ting som en søppelpose som plutselig blåser over veien, eller en høy uventet lyd kan trigge fight eller flight reaksjonen. Hester er fra naturens side programmert til å være på vakt for fare, og har den raskeste reaksjonstiden hos tamme dyr. Arbeid med hesten din for å gjøre den mindre sensitiv for skremmende hendelser, det vil gi den ny selvtillit i håndtering av verden.

Hestens syn påvirker reaksjonene

Ved å ta hensyn til hvordan hesten ser verden, kan vi bedre samhandle med hesten enten det gjelder trening eller daglig stell. Når du går mot en hest, kom fra en vinkel som tillater hesten å se deg hele tiden, slik at den forstår at du kommer nærmere. Den kan snu på hodet, slik at den kan se deg med begge øynene. Dette betyr ikke at den ønsker å rømme eller true deg, bare at den vil se deg når du kommer nærmere.

Bruke hestefornuft for å bedre samarbeidet

Når du skal fange en hest, gå mot den på en avslappet, ikke direkte måte. Hvis det er andre hester rundt, stopp opp og klapp eller snakk til dem. Manger ganger vil dette skape nysgjerrighet hos hesten du ønsker å fange, og den vil komme bort for å undersøke. Rett og slett fordi dette er dens naturlige adferd.

Når hesten nærmer seg, fortsetter du interaksjonen med de andre hestene før du strekker deg ut og forsiktig berører hesten du vil fange samtidig som du prater til den med lav, rolig stemme.

Gå bevisst med en grime over skuldra når du går inn i et område med hester, selv om du ikke trenger den hver gang. Hestene vil bli vant til å se grima, og ikke føle seg truet. 

Hvis hesten du forsøker å fange ikke vil samarbeide, fanger du de andre hestene og samler dem. Hester ønsker å være en del av flokken, og vil sannsynligvis få hesten du skal ha tak i til å bli en del av flokken. Ikke tillat dette før den ønsker å samarbeide med deg. 

Å arbeide med hesten din i en rundbane, vil hjelpe hesten din til å få mere tillit til deg. Trenere bruker denne teknikken på hester som er vanskelige å fange.

Få hesten til å trave i rundbanen mens du står på midten, og flytter deg mot hestens hofte. Skritt deretter fremover mot hestens skulder og be den stoppe. Når den stopper, får du den til å flytte seg mot deg. Hvis hesten ikke vil samarbeide, får du den til å trave videre. Be den igjen om å stoppe, og snu seg mot deg. Hvis den ikke tillater at du nærmer deg, får du den bare til å trave igjen. Dette gjentas til hesten tillater at du nærmer deg på en rolig måte, og tar på den. Når dette fungerer i rundbanen, kan den samme teknikken brukes på beite eller i paddocken.

Ditt energinivå er viktig når man arbeider med en hest. Hvis hesten er opphisset eller nervøs, er det viktig at ditt energinivå er lavt og rolig. Beveg deg sakte, og pust dypt og rolig. Dersom hesten er lat og lite involvert, kan du forsøke med høyt energinivå for å få den til å bevege seg.

Hester leser hele tiden sitt menneske. Akkurat som hestene kikker på hverandre for å se hva slags holdning de andre har, kikker de også på mennesker. Tegn på anspenthet hos mennesker, er alarmsignal hos hestene. Anspente, redde mennesker eller stive rykninger indikerer fare for en hest.

Mennesker som vil omgåes godt med hester er avslappede og har god tid, de snakker alltid med rolig stemme som får hesten til å slappe av.

Hjelp hesten din til å kontrollere frykten sin gjennom å desensitere den.

Hester kategoriserer ting og erfaring i noe å frykte og flykte fra, eller noe å ikke frykte og dermed ignorere. Hvis hesten kategoriserer bevegelsen fra en plastikkpose, lyden og synet fra en traktor i bevegelse eller lyden fra en hårtrimmer som noe å frykte, vil den forsøke å løpe bort. Dette skaper store problemer både for hester og mennesker.

Heldigvis blir hester raskt desensitert fra plastposer og høye lyder. En hest som blir introdusert til noe farlig samtidig som den blir klappet og oppmuntret vil raskt få selvtillit og ikke reagere med fight eller flight.

Det er en fordel hvis man kan være forutseende i forhold til situasjoner og ting som kan være skremmende, og gi dem mulighet til å tilpasse seg den nye situasjonen eller objektet før det skaper frykt.

Å desensitere hesten fra en skremmende og støyende objekt kan være så enkelt som å vifte med en plastpose rundt den. Tanken er ikke å tvinge hesten til å stå stille eller å straffe den, men å tillate at den flytter på seg til den blir komfortabel med situasjonen. La så hesten lukte og se på tingen dersom det er mulig.

Flere økter på denne måten, vil få hesten til å oppfatte objekter og lyder som ufarlige. Etterhvert, og vanligvis raskt, vil hesten få tillit og ikke lenger se på skremmende, støyende gjenstander som trusler.

Viktigheten med daglige trening

Ingen stiller noe spørsmål ved at den riktige mengden trening påvirker hestens oppførsel. Hestens fysikk krever fra naturens side en visst aktivitetsnivå for best mulig psykisk og fysisk helse. Hos unge hester er de spesielt viktig for utviklingen av skjelettet og bena. Trykket på hestenes ben under aktivitet, får skjelettet til å utvikle seg som det skal og bli sterkt. I tillegg blir hjernen stimulert av aktiviteten.

Med trening får hesten bedre og mere utholdenhet, styrket imunforsvar og forbedringer i hestens hjertefunksjon, muskler, sener, leddbånd og mobilitet i fordøyelseskanalen. Trening hjelper kroppen med å kvitte seg med sekreter i lungene, noe som bidrar til bedre helse generelt sett.

Når mennesker og hester samhandler under trening, bedres effektiviteten av samarbeidet etterhvert som hesten får bedre en bedre holdning og oppspart energi frigjøres på en positiv måte.

Destruktive vaner som krybbebiting, kan være et tegn på for lite trening og aktivitet. I likhet med deg, trenger hesten minimum 30 minutters aktivitet hver dag.

Til slutt

Selv om det er naturlig for oss å oppføre oss som rovdyr, kan vi begynne å tenke mere som hesten. Ved bruk av naturlig flokkadferd når vi samhandler med hester, kan vi oppnå økt tillit, redusere frykt og bedre samarbeid etterhvert som tilliten øker.

Tannhelse for hest

Tannproblemer

I likhet med oss mennesker, kan hester ha flere forskjellige problemer med tennene. Noen er genetiske, mens andre er resultatet av generell bruk, ulykker eller sykdom. Problemer med tennene kan deles inn i følgene 8 kategorier

1. Manglene tenner. Det er relativt vanlig at hester mangler tenner. Dette kommer oftest av at den ikke utvikler tannen som den skal. Hvis ikke den manglende tannen skaper et problem i forhold til tygging, er det ikke nødvendig å behandle problemet.
2. Hoggtenner. Hoggtenner er store og støttann aktige i formen. De finnes vanligvis hos hingster/vallaker og må kanskje raspes ned slik at de ikke skaper problemer for bitt og hodelag. En hoggtann som ikke utvikler seg, kan skape en syste i kjeven som må evalueres av en veterinær dersom den skaper problemer i kjeven.
3. Melketenner som fortsetter å henge fast i de permanente tennene etter de har kommet frem. De kan være ekstremt skarpe og kan kutte kinn og tunge, samt gjøre det vanskelig å spise. De bør fjernes så fort de permanente tennene har kommet frem.
4. Tagger på tennene. Over tid kan dette skape feil i tannstillingen, og de skarpe kantene kan lage rifter i tannkjøttet og gjøre det vondt å tygge. Små tagger kan raspes bort, mens store må borres bort.
5. Tenner som ikke kommer igjennom tannkjøttet. Hvis over- eller underkjeven til en hest ikke er stor nok, er det ikke nok plass til at tenne kan komme frem. Hvis tenner som ikke kommer frem, blir betente eller skaper problemer for tyggingen, bør de fjernes.
6. Knekte eller delte tenner. De trenger ikke skape noen problemer i det hele tatt, men er det skaden involverer rota eller benet bør den fjernes. Det største problemet er at den motsatte tanna ikke bli slitt som et resultat av spising, og det er derfor viktig at den raspes jevnlig for å unngå skader i munnen.
7. Ekstra tenner. Dette oppstår ved at tannknoppene deler seg. De ekstra tennene fører til at det blir for fullt i kjeven, og tennene blir presset ut av riktig posisjon. Noe som kan føre til infeksjoner i gommen og tannråte. Ekstra tenner bør files jevnlig, og i noen tilfeller fjernes.
8. Ulvetenner. Ulvetenner finnes som oftest i overkjeven. Hvis de blir spisse, kan de skade kinn eller tunge. De kan også forstyrre bittet til hesten. Hvis ulvetennene skaper problemer, bør de fjernes.

Unormal slitasje på hestens tenner

Unormale tyggemønster sammen med tenner som kan virke mykere enn de andre, er ofte et resultat av slitasjeproblemer som forverrer seg over tid. Ikke bare påvirker de hestens spising, men hestens ytelse blir også påvirket fordi den ikke får tatt opp næringen som den skal. Unormal slitasje kan deles i tre kategorier

1. Glatt munn. Når både emaljen og tannbenet slites ned på samme tid. Den grove overflaten på jekslene blir glatt, og hesten får ikke tygd maten ordentlig. Vekttap, fordøyelsesproblemer, kolikk og forstoppelse kan forekomme. Noen ganger kan dette korrigere seg selv, mens det i andre tilfeller ikke finnes noen effektiv løsning og hestens kosthold må endres til grøt/velling, vått høy eller bearbeidet korn.
2. Trappe munn. Endringer i høyden av tilstøtende tenner eller tap av tenner. Hesten får problemer med å tygge og fordøye maten. Behandling innebærer å raspe tennene med jevne mellomrom for å unngå at problemet oppstår.
3. Bølge munn. Dette forekommer som oftest hos eldre hester og ponnier. Noen tenner blir for høye, og de motsatte tennene blir slitt ned som følge av dette. Dette løses ved at tennene raspes.

Periodontale sykdommer hos hest

Periodontale sykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som skaper betennelse i tannkjøttet eller kjeven, kort fortalt løsner tennene fra kjeven. Enten fordi tannkjøttet blir betent, eller fordi selve tannfestet blir betent. Hos hest skjer dette som oftest i overkjeven, men ingen regel uten unntak.

Hester får ikke hull i tennene, isteden begynner infeksjoner ved tannrota. Infeksjoner i tannkjøttet følger ofte på. Når tannkjøttet blir betent, danner det seg små lommer og sprekker langs kanten og der legger det seg ofte matrester. Hvis ikke det blir oppdaget i tide, kan hesten miste en eller flere tenner.

Feil bitt

Noen hester er født med feil bitt. Dette kan skape problemer med tygging og fordøying av mat, og kan i verste fall ødelegger veksten til hesten. De mest vanlige feilene er disse:

Papegøyemunn: Underkjeven er kortere enn overkjeven. Tennene i overkjeven vil vokse, og bli som kanintenner. Blir problemet oppdaget i ung alder, kan man forsøke å hemme veksten til overkjeven ved hjelp av ståltråd.

Purkemunn: Dette er det motsatte av papegøyemunn. Altså at underkjeven er lengre enn overkjeven, som hos en bulldog. Denne tilstanden er mindre vanlig enn papegøyemunn.

Klippemunn: Dette er når tennene oppe er bredere enn tennene nede. Tennene blir slitt ujevnt, og kan skape skarpe kanter. Dette kan være et problem som utvikler seg når hestene blir eldre.

Veterinærer anbefaler ofte at hester som har feil i bittet ikke brukes til avl, fordi det kan være arvelig.

Oppstår det problemer med tennene hos hest, ta raskt kontakt med veterinær - gjerne en som har spesialisert seg på tannhelse hos hest.

Dynamiske bevegelighets øvelser for hest

Forbedre hestens styrke og fleksibilitet

Styrke og fleksibilitets trening er positivt for alle hester, uansett hva slags type aktivitet eller idrett de deltar i.
Her er noen øvelser som aktiverer og styrker musklene som runder og bøyer hestens nakke og rygg. Øvelsene er en form for cross trening, som fremhever bruken av forskjellige øvelser for å styrke hestens fysiske helse og kapasitet til å utføre de oppgavene den får.

Ved å bruke forskjellige øvelser i treningsprogrammet, utvikler hesten et bredere spekter av atletiske egenskaper med mindre risiko for å utvikle skader som følge av for mye likt arbeid. Denne type øvelser kan forbedre hesten kroppsholdning og gjøre den mere symmetrisk.

Hva er dynamiske bevegelighets øvelser?

Når man skal gjøre denne type øvelser, bruker man mat for å få hesten til å følge målet med haka mens føttene står rolig og man står selv på bakken. Bestemte muskler aktiveres for å bevege og stabilisere knoklene i ryggraden ettersom hesten beveger haka i forskjellige posisjoner. Magemusklene hjelper til med å runde og bøye ryggen, mens ryggmusklene gir en motvekt som stabiliseres knoklene i ryggraden.

Stabilisering av ledd er veldig viktig for å forbedre den hesten yteevne og forhindre ryggskader. Undersøkelser har vist at å gjøre denne type øvelser i 3 måneder stimulerer musklene i hestens rygg til å vokse.

Er det trygt for min hest?

Generelt sett er denne type øvelser trygt for alle hester, men hvis din hest har en en alvorlig skade i bevegelsesapparatet eller i nervesystemet er det nødvendig å snakke med en veterinær før man begynner treningen. Effekten kan være stor under rehabilitering, men det er viktig å vente til hesten er frisk nok før man begynner.

Dette trenger du

Man trenger ikke noe dyrt eller sofistikert utstyr for å utføre øvelsene. Gulrotbiter fungerer fint som lokkemat. Det er viktig å beskytte fingrene!

Basis teknikken

Hesten læres å følge bevegelsen til lokkematen med haka. Når den ønskede posisjonen er oppnådd, bør den holdes i noen sekunder. Arbeid i et innegjerdet område med et underlag som ikke er glatt. I begynnelsen kan det hjelpe å ha hesten i et hjørne eller inntil en vegg til den lærer å følge byttet med haka istedenfor å bevege bena.

Begynn hver øvelse med at hesten står i en balansert posisjon. Hester justerer ofte hvordan de står under treninger for å opprettholde balansen, spesielt mens de holder på å lære øvelsene. Så pass på at du står trygt, og sørg for at du har mulighet til å trekke deg unna dersom det skulle være nødvendig. Følg godt med på posisjonen til hestens hode, kroppsholdning og reaksjoner mens du holder på.

De forskjellige øvelsene

• Hake til bryst
• Hake mellom knærne
• Hake mellom kodeledd - foran
• Hake til gjordeleie, her kan det hjelpe til å stå inntil hestens skulder slik at hesten bøyer nakken rundt deg.
• Hake til flanken, her kan det hjelpe til å stå inntil hestens skulder slik at hesten bøyer nakken rundt deg.
• Hake til kodeledd bak

Fysiologi og fysisk helse

Fysiologi og hesten din

Fysiologi: En del av biologien som omhandler hvordan levende organismer og deres organer og celler fungerer.

Uansett om hesten din konkurrerer på høyt nivå eller bare brukes til rideturer må den ha en hvis fysisk helse for å kunne utføre aktiviteten uten å bli skadet.

Klisjeen "Use it or lose it" gjelder like mye for hesten som mennesker. Uansett hva slags aktivitet du bruker hesten din til, bør aktivitetsnivået økes gradvis til lengre og tyngre arbeid for å unngå tap av fysisk helse og for at hesten skal være istand til å yte på et fysisk og psykisk plan.

Både styrketrening og kondisjonstrening krever tilpasninger i hvordan hesten produserer energi, siden begge deler påvirker både musklene, skjelettet, bindevev, sener, metabolismen og det kardiovaskulære, tempratur regulerende og sentral nerve systemet.

Når muskler trekker seg sammen under trening, er det to viktige prosesser som finner sted:

1. Den anaerobe som skjer uten oksygen. Karbohydratene bryter ned og resulterer i produksjon av energi og melkesyre.
2. Den aerobe som krever oksygen. Dette skaffes av blodsirkulasjon gjennom musklene og bruker karbohydrater, fett og proteiner som energikilde, riktignok ikke mye proteiner.

Begge disse prosessene fører til produksjon av adenosintrifosfat, som frakter kjemisk energi i cellene for metabolismen. Om adenosintrifosfat dannes anaerobt eller aerobt varierer utifra intensiteten og varigheten på en øvelse. Høy intensitet - anaerob produksjon.

På den andre siden krever en øvelse som tar lang tid at musklene henter energi aerobt. En hest som traver eller bruker kort galopp, arbeider primært aerobt. Noe som betyr at den kan holde på i timesvis.

En hest som løper i mindre enn 25 sekunder eller brukes i en tidsbestemt rodeo øvelse, stoler i hovedsak på anaerob energi fordi det er høy intensitet med relativ kort varighet.

Men det er viktig å huske at begge delene brukes i musklene ved enhver aktivitet, uansett intensitet og arbeidsmengde.

Hvordan trening påvirker hestens fysiologi

En tilfredsstillende periode med fysisk trening basert på din hests vilkår og aktivitetsnivå vil påvirke fem viktige systemer:

1. Kardiovaskulære system - økt evne til å levere oksygen til musklene.
2. Muskelsystemet - økt evne til å bruke oksygen og nyttegjøre seg av energi.
3. Reisverket i kroppen (skjelett, sener, bindevev, muskler) - blir større og/eller sterkere
4. Temperatur systemet - bedre evne til å kvitte seg med økt kroppstemperatur under aktivitet
5. Sentral nervesystemet - økt nevromuskulær koordinering, som gjør det mulig for hesten å utføre øvelser raskere og mere effektivt.

Selv om det varierer hvor raskt en hest vil komme i bedre fysisk form, er gjennomsnittstiden følgende:

• Økt oksygenleveranse til musklene - 1-2 uker
• Økt plasmavolum - 1-2 uker
• Raskere svetting - 1-2 uker
• Økning i røde blodceller og hemoglobin - 2-4 måneder
• Flere kapilærer i musklene - 3-6 måneder
• Flere mitrokondier (forsyner celler med energi) - 4-6 måneder
• Økning i aerobe enzymer - 4-6 måneder
• Bedre bentetthet - 4-6 måneder
• Styrking av bindevev og sener 4-6 måneder

Det er umulig å unngå avbrytelser i et treningsprogram på grunn av våret, skader og sykdom. Hester som har lite eller ingen trening i mindre enn en måned, har sjeldent et fall i fysisk form. Spesielt hvis de har vært trent i flere måneder. En som derimot står i flere måneder, vil derimot tape kondisjon og muskelstyrke. Denne må trenes opp før man kan øke nivået. Undersøkelser viser at hvor hver måned en hest står etter den første måneden, krever en ekstra måned i opptrening. (2 måneder uten trening - 3 måneder før man er tilbake til utgangspunktet)