Föring av prestasjonshesten

De aller fleste av oss beundrer hestenes hastighet, kontroll, stil og utholdenhet. Men det ekstra stresset som skapes i en konkurranse situasjon krever optimal diett, men mye energi fra karbohydrater og fett, høy kvalitets protein, mineraler og vitaminer.

Karbohydrater - hjørnesteinen
Karbohydrater skal forsyne hovedlageret for energi, samtidig som det skal være en kilde til rask energi når det er nødvendig. Hovedkilden til karbohydrater skal være fra høy, helst fra et fri fôringsalternativ som lar hesten spise 2 til 3% av sin egen kroppsvekt. Dette er viktig for hestens helse. Hvis hesten har tilgang til høy hele tiden, vil de regulere seg selv og spise bare det kroppen trenger. Fordi hester hele tiden produserer magesyre, vil en tom mage føre til ubehag, magesår og hormonforandringer.

I tillegg til høy, vil hesten trenge mere konsentrerte måltider, gjerne en blanding for konkurranse hest. Det er viktig å ikke overdriver, fordi hesten ikke har så stor mage. Et for stort måltid kan føre til kolikk. For mye stivelse på en gang kan også føre til økt produksjon av magesyre, som potensielt kan føre til magesår. Store måltider med mye stivelse kan føre til forfangenhet, og problemer med skjelettet hos unghester. Og det er bare begynnelsen. Hvis det blir gitt for mye stivelse på engang uten nok høy, kan kalsium-fosfor ubalanse før til muskel og skjelett problemer (ben kan bli porøse, og brekke lettere), uregelmessig hjerterytme og vansker med å regulere kroppstemperaturen. Begrens korninnholdet i hestens diett til 900 gram pr fôring sammen med annet fôr, som eksempelvis betfôr slik at det til sammen ikke blir mere enn 1,8 kg. Bruk høy som hoveddelen av hestens mat.

Fett - langvarig energi
Fett er kilden til energi under utholdenhets aktiviteter, slik at ikke karbohydratene blir brukt opp for raskt. Fett forhindrer også at melkesyra bygger seg opp, og regulerer blodsukkeret og insulin responsen. Men fett er ikke bare fett, kilder som linfrø, chiafrø og fiskeolje har mye omega-3 fettsyrer. Disse fettsyrene reduserer smerter og betennelser. Måltider med linfrø og chia er bra omega-3 kilder for hester, spesielt de som brukes i idrett. Pass på å få med gode kilder til kalsium når man fôrer lin og chia fordi det inneholder mye fosfor, alfalfa kan være et godt alternativ.

Unngå mais og soya olje, fordi de er rike på omega-6 fettsyrer som kan øke betennelser og smerter. Riskli er en god fettkilde. Også her er det viktig å passe på at hesten får i seg kalsium fordi det er fosfor i riskli.
Riskliolje inneholder gamma oryzanol, et naturlig steroid som fremmer utvikling av musklene.

For at hesten skal bruke fett som energikilde, er det viktig at den får "trent" på hvordan den skal gjøre det. Dette gjøres ved å øke trenings intensiteten i minst en måned, samtidig som hesten får ekstra fett i maten.

Protein - kroppen byggestein
Protein bygger muskulatur, skjelett, sener og blod, i tillegg til å holde systemet i gang. Høy med alfalfa kan være en god kilde til protein, i tillegg til kraftfôr. Pass på at kraftfôret ikke bare inneholder kornprodukter som har lavt innhold av protein, men også gode kilder til protein som soyabønner, lucerne, bønner og erter.

Nødvendige mineraler og vitaminer
Å gresse på en sunt beite er den beste kilden til vitaminer og mineraler, men for de fleste hester er høy den vanlige kilden til grovfôr. Når friskt gress blir kuttet, tørket og lagret reduseres næringsstoffene. Hos en hest som skal prestere er det følgene viktig:

Vitamin B for nerve og fordøyelses systemet, og for å hente ut energien fra fôret.

Vitamin A: Betakaroten som kroppen bruker for å lage vitamin A, finnes ikke i høy. 400 til 800 gram gulrot om dagen vil dekke hestens dagsbehov.

Vitamin D: Beskytter ben og ledd, og opprettholder muskelfunksjonen. Vitamin D produseres fra sollys, men hester som ikke får nok sol (gjelder alle måneder med R) trenger i likhet med oss mennesker et suplement.

Vitamin C: Nøytraliserer skadelige frie radikaler som kommer fra stress i forbindelse med trening, bedrer pustefunksjonen, reduserer betennelser og blødninger i lungene. En hest som skal yte trenger 3000 - 10 000 mg C vitamin daglig.

Vitamin E og selen: Avhengig av arbeidsmenge trenger hesten et suplement på 2-10 IU pr kg kroppsvekt E vitamin, og opp til 5 mg selen pr dag. For mye selen kan være giftig, så her må man være nøye å se på hvor mye som er i dietten totalt.

Mineraler: Kobber og sink arbeider sammen for å produsere sunn beinmasse, brusk og bindevev, styrke tålegrensen for stress og utholdenehet. For mye sink, reduserer opptaket av kobber. Sink og kobber bør gies i forholdet 4:1, kalsium og fosfor 2:1 og magnesium, som er viktig for at musklene skal fungere, bør gies i forholdet 1:2 i forhold til kalsium.

Salt, elektrolytter og vann.

Hester trenger 2 til 5 ss salt daglig. En vanlig saltstein bør alltid være tilgjengelig for hesten dersom den ikke blir alt for opphengt i den. Vanlig bordsalt kan tilsettes maten. Klorid får hesten gjennom høy, så sørg for at den får spist godt før trening eller konkurranse. Elektrolytter kan gies når hesten trener og/eller svetter mye. Det er viktig at hesten har riktig sodium balanse før man gir elektrolytter. Det er viktig at hesten alltid har tilgang på rent, friskt vann og at det aldri tilsettes salt og/eller elektrolytter i vannet.

Husk at optimal prestasjon krever optimal næring.