Aerobisk formstigning
Med en bedre aerobisk form, vil det ta lengre tid før hesten din trenger å bruke anaerobe resurser, og redusere restutisjonstiden etter et løp. Det er en fin linje mellom det som er nok trening og overtrening.
Lange, rolige treningsturer er basen for aerobisk trening. Dette er også den ideelle måten å trene en unghest på eller en som har vært uten trening over tid. Husk at en unghest ikke har beinstrukturen eller lungekapasiteten til en voksen hest, og må trenes deretter.
I denne type trening er det viktig å følge med på hestens puls. Dette kan gjøres med en pulsklokke eller ved å kjenne etter selv. Det har jeg skrevet om her. De fleste hester har en puls rundt 40 når de ikke gjør noe spesielt arbeid, og mellom 80 og 140 når de skritter eller traver. Aerobisk trening bør foregår med en puls under 150.
Det første treningsprogrammet bør generelt bestå av gange, traving og kort galopp mens distansen og tiden man bruker gradvis økes. Start med rolig oppvarming, og gradvis øke hastigheten. Etter treningen er ferdig, trenger hesten en "cool down" periode med rolig arbeid. Avhengig av hestens alder og form, vil det være nødvendig med alt fra fem uker til ni - ti måneder med denne type arbeid. Dette vil også styrke benstyrken og bygge muskler.
Hestens diett og vekt
Evaluer hestens psyke før du begynner. En overvektig hest vil trenge å miste noen kilo under treningen mens en tynn hest kan trenge økt fôr mengde, spesielt i form av fett.
Fett bør alltid økes gradvis for å unngå uro i mage og tarm. På dager som hesten din har lange, rolige økter, vil den være i stand til å bruke fett som energikilde. Dette sparer glykogen som er lagret i musklene til anaerobe økter. En riktig diett kan øke tiden det tar og belastningen hesten tåler før den blir utmattet.
Dietten bør også inneholde et balansert forhold av vitaminer og mineraler, i tillegg til god tilgang på friskt vann.
Anaerob trening
Når hesten skal utføre oppgaver som krever mye energi, som et løp, trenger den anaerob energi i tillegg til aerob. Generelt sagt, vil en puls på rundt 150 kreve at hesten bytter til anaerob energi.
Sprinter er en type arbeid som styrker hesten anaerobe kapasitet. Det er to måter å arbeide hurtig på, du kan øke hastigheten over en kort distanse og gradvis øke distansen, eller du kan jobbe hesten hele distansen og gradvis øke hastigheten. En hest bør ikke jobbe på topphastighet i hver økt, mesteparten av øktene bør gjøres på 70 til 80 prosent av max hastigheten. På samme måte som hesten ikke bør unnagjøre et helt løp på max hastighet.
Mange trenere holder seg til hurtigarbeid to ganger i uka, og disse gjøres med korte sprinter og rolige perioder mellom hver sprint - altså intervalltrening. Pass på at hesten ikke får pusteproblemer underveis. Den totale lengden på sprintene bør være omtrent som løpet hesten trenes til, og være gjennomført på tre - fire sett.
Registrere hesten fremgang
En måte å måle hestens fremgang er å måle pulsen rett etter treningen og deretter i fem minutters intervaller, vil fortelle deg hvor lang tid hesten bruker på å komme tilbake til hvilepuls. Etterhvert som hesten kommer i bedre form, vil tiden det tar før hvilepulsen er oppnådd reduseres. Dette gjelder også for tiden i mellom intervall dragene.
Til slutt
Det er også viktig å sjekke om hesten har såre områder før og etter trening. Stryk ned langs benene og sjekk etter ømme områder eller varme, det samme gjelder for ryggen. Er den støl kan det hjelpe med uttøying og massasje. Hester som trener mye, kan også ha nytte av en hesteterapeut.
Hvis underlaget hesten din trener på er ulikt det den skal konkurrere på, kan det være lurt å bruke litt tid til tilvenning til et nytt underlag. Forskjellige underlag har forskjellig påvirkning på leddene.
Etter man har begynt med hurtigtrening, vil hesten fremdeles ha nytte av å fortsette med lange, rolige økter. Dette er med på å opprettholde skjeletter og muskelstyrke. De aller fleste hester har også godt av planlagte fridager.
