Intervalltrening

Man tror intervalltrening ble utviklet for å trene hester som skulle trekke stridsvogner, idag er det best kjent innen idretter som stiller høye krav til utholdenhet. Men intervalltrening kan skreddersys til nesten hvilken som helst disiplin, siden det å styrke hestens evne til å prestere er essensielt i de alle.

Hold pulsen oppe
Hovedsaklig handler intervalltrening om å få hesten til å jobbe mere intenst i en kort periode, enn den ville klart over lengre tid. Et suksessfullt intervallprogram skaper en raskere, bedre trent og mer atletisk hest ved å utfordre det kardiovaskulære systemet med perioder med hardt arbeid etterfulgt av en rolige innhentingsfase. Den roligere fasen får pulsen ned på en rytme litt over det den var i begynnelsen av aktivititeten, rett før neste arbeidsfase begynner.

Litt etter hva man skal oppnå, kan disse arbeidsfasene være kombinasjoner av trav og gange, eller hardere intervaller med galopp. Etterhvert bør hesten være i stand til å reise raskere over lengre perioder og konkurrere uten risiko for utmattelse som kan føre til skader og ha den som trengs i konkurranse.

Det viktigste når det kommer til intervalltrening, er hvileperiodene som akkurat ikke er lange nok til at hesten får hentet seg inn. Når man går eller traver mellom settene og tillater hesten å hente seg inn, skal man ikke la den hente seg helt inn og få normal hjerterytme. Dette gjør at intervallene blir gradvis hardere gjennom økta, og kroppen blir utfordret slik at den får behov for å styrke hjerte, lunger og muskler slik at de er bedre rustet neste gang en lignende øvelse finner sted.

Etterhvert som hesten kommer i bedre form og blir mere vant til slikt arbeid, kan intensiteten og antall hurtigarbeid økes samtidig som pausene blir kortere. Slik trening styrker også respirasjonssystemet og sirkulasjonssystemet, noe som gjør hjertet sterkere og istand til å pumpe mere oksygenrikt blod rundt i kroppen. Da tar det lenger tid før kroppen begynner å arbeide anaerobt og det tar lengre tid før melkesyren bygger seg opp i musklene.

Begynn rolig
Før man begynner et intenst intervallprogram, er det viktig at hesten har et godt grunnlag. Dette kan gjøres med langkjøring (moderat tempo over tid), slik at hesten blir gradvis introdusert til mere anstrengde, fysisk aktivitet. Når man begynner intervallprorgammet, er det viktig at man ikke overdriver, slik at hesten får mulighet til å bli vant til den nye arbeidsmengden gradvis og unngår skader.

Følg med på hesten

Under og mellom intervallene er det viktig å følge med på hesten, slik at ikke pulsen blir for høy eller for lav. For å optimalisere treningen, kan en pulsmåler være et nyttig verktøy, som kan bidra til å få ut det siste lille. Man vil også se at pulsen vil holde seg lavere etterhvert som hesten kommer i bedre form.

Dersom hesten plutselig skulle endre adferd, kan det være et tegn på ubehag, stress og såre muskler.

Husk dette

• Varm skikkelig opp
• Planlegg økten i forkant
• Intervalltrening i hard trening, og i løpet av en seks dagers periode bør ikke mere enn to dager være til intervall. De andre dagene bør det være lettere trening.
• Alle hester er forskjellige, følg med på hesten din. Det som funker for deg, funker ikke nødvendigvis for nabohesten. 

Kardiovaskulær helse

En hest i trening trenger flere forskjellige fysiske systemer for å få næring ut til musklene og fjerne avfallet under trening. Hvilket som helst av disse systemene kan begrense hestens evne til å arbeide. Hestens velutviklede kardiovaskulære system er blant de viktigste.

Når oksygenet har kommet inn i blodbanen fra lungene, må det transporteres til musklene og avfallsproduktene må fjernes. Minuttvolum er betegnelsen på volumet blod hjertet pumper ut i kroppen hvert minutt. Minuttvolum beregnes ved å multiplisere venstre hjertekammers salgvolum med hjerteraten.

Hvilepulsen hos en frisk hest ligger mellom 25-45 slag pr minutt, og gjennomsnittet er mellom 32 og 35. Hester har en maks puls på 220-250 slag i minuttet, og volumet i hvert slag er rundt 0,8 til 1,2 liter pr slag. Derfor er det fullt mulig å få et minuttvolum på over 250 liter i minuttet. Det høye minuttvolumet er en av årsakene til at hester er gode atleter.

Etterhvert som en hest blir bedre trent, øker slagvolumet og pulsen synker. Å måle hvor raskt hesten kan arbeide med en bestemt puls gir en god indikasjon på hvor godt trent den er.

Oksygen transporteres rundt i blodbanen ved hjelp av røde blodceller, slik at antallet røde blodceller kan påvirke hvor godt dyret kan yte. Hester har evne til å lagre opptil halvparten av sine røde blodceller i milten når de ikke er i aktivitet.

Når de begynner med anstrengende øvelser, mobiliseres disse cellene i blodbanen og de kan doble blodets evne til å transportere oksygen. For lite røde blodceller kan begrense yteevnen.

Generelt sett er det viktig å passe på at hesten har en vel balansert diett etter arbeidsmengden og at de får nok trening til å opprettholde god fysisk kondisjon, for å opprettholde en god kardiovaskulær helse. Pulsen til hesten din kan være et nyttig hjelpemiddel.

Undersøkelser har vist at ved å lage en graf over hestens hjerterytme under en bestemt øvelse over lengre tid, kan gjøre det mulig å vite det hvis en skade oppstår. Hvis hesten blir skadet eller utmattet, vil pulsen blir høyere enn forventet (basert på tidligere målinger). Etterhvert som en hest blir bedre trent, vil hjerterytmen ved jevn hastighet synke. Hvis den plutselig stiger, er det sannsynlig at en skade har oppstått.

Godbiter til hest

Hvis man lager godbiter til hesten selv har man full kontroll på hva de får i seg istedenfor å kjøpe i butikken, og ikke vite hva som faktisk er i godbitene. Disse inneholder en del fett, og har et høyt kalori innhold.

Havre og eple muffins

15 godbiter
1 kopp havre
1 kopp melasse
1 kopp hvetekli
1/2 kopp brunt sukker (kan sløyfes)
1 kopp revet eple
1/2 kopp fullkorn hvetemel
1 egg

Forvarm ovnen til 150 grader. Bland sammen alle ingrediensene. Fordel røren i muffins former, og stek i 30-45 minutter avhengig av hva slags konsistens man ønsker. Etter de er avkjølt kan de oppbevares i en lufttett beholder i kjøleskapet.

Eple og gulrot muffins

20 godbiter
1,5 kopp revet eple
1,5 kopp revet gulrot
1 kopp hvetekli
1 kopp havre
1 kopp melasse
1/2 kopp fullkorn hvetemel
1-2 egg

Forvarm ovnen til 175 grader. Bland alle ingrediensene. Fordel røren i muffinsformer, og stek i omtrent 30 minutter, til de har blitt faste. Etter de er avkjølt, kan de oppbevares i en lufttett beholder i kjøleskapet.

Föring av prestasjonshesten

De aller fleste av oss beundrer hestenes hastighet, kontroll, stil og utholdenhet. Men det ekstra stresset som skapes i en konkurranse situasjon krever optimal diett, men mye energi fra karbohydrater og fett, høy kvalitets protein, mineraler og vitaminer.

Karbohydrater - hjørnesteinen
Karbohydrater skal forsyne hovedlageret for energi, samtidig som det skal være en kilde til rask energi når det er nødvendig. Hovedkilden til karbohydrater skal være fra høy, helst fra et fri fôringsalternativ som lar hesten spise 2 til 3% av sin egen kroppsvekt. Dette er viktig for hestens helse. Hvis hesten har tilgang til høy hele tiden, vil de regulere seg selv og spise bare det kroppen trenger. Fordi hester hele tiden produserer magesyre, vil en tom mage føre til ubehag, magesår og hormonforandringer.

I tillegg til høy, vil hesten trenge mere konsentrerte måltider, gjerne en blanding for konkurranse hest. Det er viktig å ikke overdriver, fordi hesten ikke har så stor mage. Et for stort måltid kan føre til kolikk. For mye stivelse på en gang kan også føre til økt produksjon av magesyre, som potensielt kan føre til magesår. Store måltider med mye stivelse kan føre til forfangenhet, og problemer med skjelettet hos unghester. Og det er bare begynnelsen. Hvis det blir gitt for mye stivelse på engang uten nok høy, kan kalsium-fosfor ubalanse før til muskel og skjelett problemer (ben kan bli porøse, og brekke lettere), uregelmessig hjerterytme og vansker med å regulere kroppstemperaturen. Begrens korninnholdet i hestens diett til 900 gram pr fôring sammen med annet fôr, som eksempelvis betfôr slik at det til sammen ikke blir mere enn 1,8 kg. Bruk høy som hoveddelen av hestens mat.

Fett - langvarig energi
Fett er kilden til energi under utholdenhets aktiviteter, slik at ikke karbohydratene blir brukt opp for raskt. Fett forhindrer også at melkesyra bygger seg opp, og regulerer blodsukkeret og insulin responsen. Men fett er ikke bare fett, kilder som linfrø, chiafrø og fiskeolje har mye omega-3 fettsyrer. Disse fettsyrene reduserer smerter og betennelser. Måltider med linfrø og chia er bra omega-3 kilder for hester, spesielt de som brukes i idrett. Pass på å få med gode kilder til kalsium når man fôrer lin og chia fordi det inneholder mye fosfor, alfalfa kan være et godt alternativ.

Unngå mais og soya olje, fordi de er rike på omega-6 fettsyrer som kan øke betennelser og smerter. Riskli er en god fettkilde. Også her er det viktig å passe på at hesten får i seg kalsium fordi det er fosfor i riskli.
Riskliolje inneholder gamma oryzanol, et naturlig steroid som fremmer utvikling av musklene.

For at hesten skal bruke fett som energikilde, er det viktig at den får "trent" på hvordan den skal gjøre det. Dette gjøres ved å øke trenings intensiteten i minst en måned, samtidig som hesten får ekstra fett i maten.

Protein - kroppen byggestein
Protein bygger muskulatur, skjelett, sener og blod, i tillegg til å holde systemet i gang. Høy med alfalfa kan være en god kilde til protein, i tillegg til kraftfôr. Pass på at kraftfôret ikke bare inneholder kornprodukter som har lavt innhold av protein, men også gode kilder til protein som soyabønner, lucerne, bønner og erter.

Nødvendige mineraler og vitaminer
Å gresse på en sunt beite er den beste kilden til vitaminer og mineraler, men for de fleste hester er høy den vanlige kilden til grovfôr. Når friskt gress blir kuttet, tørket og lagret reduseres næringsstoffene. Hos en hest som skal prestere er det følgene viktig:

Vitamin B for nerve og fordøyelses systemet, og for å hente ut energien fra fôret.

Vitamin A: Betakaroten som kroppen bruker for å lage vitamin A, finnes ikke i høy. 400 til 800 gram gulrot om dagen vil dekke hestens dagsbehov.

Vitamin D: Beskytter ben og ledd, og opprettholder muskelfunksjonen. Vitamin D produseres fra sollys, men hester som ikke får nok sol (gjelder alle måneder med R) trenger i likhet med oss mennesker et suplement.

Vitamin C: Nøytraliserer skadelige frie radikaler som kommer fra stress i forbindelse med trening, bedrer pustefunksjonen, reduserer betennelser og blødninger i lungene. En hest som skal yte trenger 3000 - 10 000 mg C vitamin daglig.

Vitamin E og selen: Avhengig av arbeidsmenge trenger hesten et suplement på 2-10 IU pr kg kroppsvekt E vitamin, og opp til 5 mg selen pr dag. For mye selen kan være giftig, så her må man være nøye å se på hvor mye som er i dietten totalt.

Mineraler: Kobber og sink arbeider sammen for å produsere sunn beinmasse, brusk og bindevev, styrke tålegrensen for stress og utholdenehet. For mye sink, reduserer opptaket av kobber. Sink og kobber bør gies i forholdet 4:1, kalsium og fosfor 2:1 og magnesium, som er viktig for at musklene skal fungere, bør gies i forholdet 1:2 i forhold til kalsium.

Salt, elektrolytter og vann.

Hester trenger 2 til 5 ss salt daglig. En vanlig saltstein bør alltid være tilgjengelig for hesten dersom den ikke blir alt for opphengt i den. Vanlig bordsalt kan tilsettes maten. Klorid får hesten gjennom høy, så sørg for at den får spist godt før trening eller konkurranse. Elektrolytter kan gies når hesten trener og/eller svetter mye. Det er viktig at hesten har riktig sodium balanse før man gir elektrolytter. Det er viktig at hesten alltid har tilgang på rent, friskt vann og at det aldri tilsettes salt og/eller elektrolytter i vannet.

Husk at optimal prestasjon krever optimal næring.

Hestehold vinterstid

Vinteren er på plass, og det er kanskje fristene å pakke hestene inn i varme tepper og la den stå i en varm god stall i den kalde sesongen. Ikke fall for fristelsen, hesten din har det mye bedre hvis du ikke overdriver. Bruk sunn fornuft sammen med disse 10 tipsene isteden.

1. Pass på at vannkarene ikke fryser. En hest blir ikke ordentlig hydrert hvis vannet er frossent. Snø og is er ikke erstatning for rent vann som ikke har fryst. Hesten kan i verste fall få kolikk. Er det virkelig kaldt der du bor, kan det være lurt å investere i vannkar med varme.
2. Øk mat rasjonene når temperaturen faller. Snakk med veterinæren din om hvor mye du bør fôre i vintermånedene. Når temperaturen faller bruker hesten mere kcal for å holde seg varm. For noen hester kan dette bety et massivt vekttap. Hvis ikke hesten din er på en kcal begrenset diett, vurder om høyrasjonen bør økes. Høy er en utmerket kilde til kcal og prosessen der fibrene fordøyes hjelper til med å holde hesten varm.
3. Fortsett treningen av hesten din. Som hos mennesker, trenger hester trening hele året igjennom. Til og med når det er kaldt ute. Hvis det er mulig, er det bare å fortsette med rideturer vinteren igjennom. Longering kan også være et alternativ, hvis forholdene er for ekstreme for en ridetur.
4. Ikke overdriv ridning av en hest som er ute av form. Hvis du kun rir når været er bra, er muligheten stor for at du ikke vil sale mye opp på vinteren. Det er helt greit hvis du gjør andre ting for å holde hesten i form, men hvis den vanligvis tilbringer mye tid på stallen er det best å være forsiktig. En hest som ikke blir mye trent, kan få skader i musklaturen hvis de plutselig blir trent hardt. Så hvis planen din for ridning er styrt av været, hold deg til lett trening slik at du ikke skader hesten din. Og øk ikke treningsnivået før hesten er klar for det.
5. Ha ordentlig le til hesten din, den må ha le for alle elementene. En skjul med tre vegger og tak er minstekravet. Hvis du har hesten din inne om natta, ha den ute så mye som mulig på dagtid. Pass også på at ventilasjonen innendørs er god, dårlig luftkvalitet kan påvirke hestens luftveier negativt.
6. Bruk dekken varsomt. Når det snør ute og du koser deg inn ved ovnen, er det vanskelig å ikke syns synd på hesten. For å lette på skyldfølelsen er det fristende å hive på enda et dekken. Hvis hesten er barbert trenger den dekken på vinteren, uansett om den står inne eller ute, men en hest med naturlig vinterpels trenger sannsynligvis ikke dekken så lenge den har ly for elementene, får ordentlig mat og har god helse. Har man for mange dekken på hesten kan den blir overopphetet, noe som kan føre til dehydrering som kan være starten på andre helseproblemer. Hvis du er usikker på hvordan du best kan ta vare på hesten din på vinteren, snakk med en veterinær.
7. Ta godt vare på høvene til hesten. Alle hester, enten de bruker sko eller går barfot, trenger stell hver 6-8 uke uansett hvilken sesong det er.
8. Stell hesten regelmessig, helst hver dag. Regelmessig børsting og stelling gir deg en muligheten til å evaluere hesten og oppdage eventuelle sykdommer, skader, vekttap, mistede sko, sprekker i høvene og så videre. Det er en eiers ansvar å handle hvis noe er galt, og det er en fordel å oppdage en skade tidlig.
9. Ikke la hesten stå ute uten tilsyn. Cowboyene pleide å si; "no rest for the horseman". Selv om hesten er ute er det lurt å sjekke at den har mat og vann igjennom dagen og den trenger trening selv om den kan bevege seg ute.
10. Pass på din egen helse. Hvem skal ta vare på hesten din hvis du blir syk? Når du holder på med hesten i vinter er det viktig å holde seg varm, trygg og frisk fordi det er noen som trenger deg hver eneste dag.

Föring før aktivitet

Et vanlig diskusjonstema er hvor lenge før konkurranse hesten bør spise. Teoretisk sett burde matingen finne sted slik at næringsinnholdet i måltidet er fordøyd, absorbert og lagret før øvelsen starter, men ikke så lenge før at hesten har begynt å bruke av det til vanlige kroppsfunksjoner.

Det er grunn til å tro at det er bedre å trene hesten åtte timer etter den har spist istedenfor å faste dem over natten, siden en faste over natten kan forstyrre fordøyelsen og være med på å utvikle magesår.

For å teste denne hypotesen ble det utført et eksperiment på KER. Seks trente hester utførte den samme testen på tre forskjellige tidspunkt etter når de spiste et kornbasert måltid.

Testen ble utført etter faste natten over, åtte timer etter siste måltid og tre timer timer etter siste måltid. Den ble utført på tredemølle, og besto av to minutter oppvarming, en halv mile (0,8 km) i trav, en halv mile i sakte galopp, en mile (1,6 km) i rask galopp og en nedkjøringfase i trav og gange. Hjerterytmen ble målt gjennom hele testen og blodprøver ble tatt før mating, hver time frem til begynnelsen av testen, gjennom testen og 15 og 30 minutter etter testen var ferdig. Blodet ble analysert for glukose, insulin og melkesyre.

Hjerterytmen var høyere i kort galopp og gjennom nedkjøringfasen i trav når hestene ble testet tre timer etter mating. Insulinnivået var vesentlig høyere i testen 3 timer etter både i begynnelsen og under testen. Glukosenivået var også høyere i begynnelsen av testen. Underveis derimot, sank glukosenivået til hestene under tre timers testen, mens det økte hos hestene når de fastet natten over eller spiste åtte timer før økten. Melksyrenivået økte gjennom testen, men var upåvirket av når hestene spiste.

Fallet i blodsukkeret hos hestene tre timer etter de spiste, er ikke ønskelig. I hovedsak har hestene tre kilder til energi til musklene under aktivitet. De kan bruke fett, glykogen som er lagret i musklene eller glukose fra blodet. Fettlagrene er en god kilde til energi under rolig arbeid, men når intensiteten øker trenger man raskere tilgang på energi. Hvis denne energien kommer fra glukose fra musklene som omdannes til glykogen, har hesten et relativt greit lager å ta av.

Glukose fra blodet er den mest begrensede bensinen tilgjengelig for en hest. Glukose i blodet kommer hovedsaklig fra glykogen lagret i leveren, og disse lagrene er små sammenlignet med glykogen lagret i musklene. Hvis musklene bruker mye av glukosen i blodet, vil nivået falle noe som kan føre til svikt i nervesystemet fordi glukose er nervesystemets hoveddrivstoff.

En hest som trener tre timer etter den har spist opplevde store fall i blodsukkeret fordi insulinet var aktivt i begynnelsen av øvelsen. Dette førte til at musklene hadde økt opptak av glukose. Hester som trener etter faste natten over eller åtte timer etter den har spist begynte aktiviteten med hvilenivåer av både glukose og insulin. Under aktiviteten, økte faktisk glukosen i blodet, noe som indikerte at glykogen fra leveren ble mobilisert raskere enn den ble fjernet fra blodet.

Tidspunktet for mating hadde ingen effekt på melkesyrenivået i blodet under trening, noe som indikerer at tidspunktet for fôring kun har effekt på hvordan bensinen blir brukt under aerobiske aktiviteter. Anaerobisk energi ble ikke påvirket. Dette betyr at under ekstremt intens aktivitet i et kort tidsrom, er ikke tidspunktet for fôring like viktig som under utholdenhets aktivitieter.

Alle parameterne som ble målt viste omtrent det samme om hesten ble fatet åtte timer før aktivitet eller fastet natten over. Det er sannsynligvis bedre å bruke hesten åtte time etter fôring istedenfor å faste dem over natten fordi en faste kan påvirke fordøyelsen negativt og det er funnet bevis for at fastende hester kan utvikle magesår.

Styrketrening av hest

Hvorfor?

Den generelle oppfatningen av hester er at de er naturlig sterke dyr, og derfor er det ikke nødvendig med styrketrening. Vi glemmer rett og slett at styrketrening er med på å forebygge skader, og et viktig skritt på veien mot å bli en idrettsutøver.


Styrke, kraft og utholdenhet er de tre viktigste komponentene i enhver atletisk målsetning:
Styrke er definert som effekten som skapes i en enkelt repetisjon.
Muskelkraft er hvor mye kraft som blir generelt ved sammentrekning av muskler.
Utholdenhet er evnen til å opprettholde et høyt nivå av arbeid før muskeltretthet inntreffer.
Når du skal utforme et treningsprogram for styrke til hesten din, er det viktig å finne ut om det er muskelkraft eller utholdenhet som er det viktigste.

Dette vil avhenge av hva slags hestesport det skal konkurreres i. Skal man lykkes, må treningsprogrammet baseres på kunnskap om de musklene og bevegelsene som brukes i sporten, slik at øvelsene vil simulere lengden og hastigheten som brukes i konkurranser.

Forbedring i styrke gir ikke bare bedre ytelse, men det reduserer skader ved å stabilisere leddene mere effektivt og forhindre muskelspenninger. Selv om noen mennesker trener bare for å bli mere muskuløse, er bygging av muskler hos hester, bare for byggingens skyld, mot sin hensikt. Store muskler som ikke er relevante for det arbeidet som skal utføres blir bare en byrde, fordi det bidrar til ekstra unødvendig vekt. Ikke bare vil det være ekstra vekt som gjør hesten saktere, men store muskler rundt et ledd reduserer bevegeligheten og satsen i steget eller hoppet.

Styrketrening - prosessen

Variablene:

• Kraften i muskelsammentrekningen
• Hastigheten på bevegelsen
• Antall repetisjoner
• Hyppighet i øktene

Generelle regler:

• Øvelsene bør være spesifikke for de muskelgruppene og typen sammentrekninger som bruker i konkurranser
• Lav intensitets øvelser kan ikke forberede musklene på den høye intensiteten under konkurranser

Intensitet

Kraften i sammentrekningen er det viktigste i styrketrening. Derfor vil øvelser der man trekker eller bærer mere vekt, arbeide opp brattere bakker eller hoppe høyere hindre være aktiviteter som vil gi best resultat. Hastigheten under øvelsene bør også være den samme som under konkurranse for å gi maksimalt utbytte.

Varighet

Undersøkelser viser at korte økter på omtrent 20 minutter fungerer bra for styrketrening. Antall repetisjoner er viktigere enn hvor mye tid man bruker. Alle som har vært på et treningssenter har sett de som bruker mere tid på å prate, bruke mobilen osv enn å faktisk utføre øvelser. (Jada, jeg vet man skal ha pauser mellom setta)

Etterhvert som muskelfibrene til slitne, tar andre muskelfibre over, og antall repetisjoner som skal til for å få alle muskelfibrene til å arbeide er relatert til intensiteten i sammentrekningen. Lav intensitets repetisjoner øker muskelutholdenhet, og høy intensitets repetisjoner fører til sammentrekninger som øker styrke og kraft.

Undersøkelser viser at hester ikke bør trenes til total utmattelse fordi de blir mer sårbare i sener, ligamenter (leddbånd osv) og støttemusklaturen. Når signalene på utmattelse dukker opp, er det best å stoppe det harde arbeidet og sakte begynne nedkjøling for å hindre skader.

Hvordan

Generelt kan trening på løse, dype underlag og ridning i snø eller vann, styrke musklene samtidig som kondisjonen blir bedre og leddene stimuleres gjennom et bedt spekter av bevegelse.

Variasjon i bakker og terrenget er en utmerket måte å øke styrken til en hest. Variert terreng kan brukes fra forskjellige vinkler og alle gangarter kan brukes, slik at treningsøktene kan varieres.

Oppoverbakker styrker utholdenheten, og bratte oppforbakker styrker hestens bakpart enten ved gange eller kort galopp.

Arbeid i nedoverbakker er gunstig for idretter som krever at hesten samler seg. Ved å arbeide seg gjennom serier med bevegelse fremover, stans og reining vil styrke både styrke og balanse.

Gange ned bratte bakker av avhengig av støtte fra eksentriske muskel sammentrekninger, og er nyttig som styrketrening for hester som konkurrerer i utholdenhets grener, western ridning, polo og kjøring.

Trav eller kort galopp ned en bakke er god trening for hester som skal konkurrere i feltritt, kjøring og utholdenhets grener. Fordi det gir økt belastning på leddene, bør denne type trening begrenses.

Arbeid på tvers av skråninger kan hjelpe hester som har forskjellig styrke i sidene til å bli mere balanserte. Den svake siden styrkes når den er oppover i skråningen. Arbeider man frem og tilbake i skråningen, hjelper dette til å styrke begge bakbena mere symetrisk.

Forskjellig sprang øvelser kan være god styrketrening for alle hester. Man kan variere høyde, bredde, antall hinder og avsanden mellom dem. Spenst er en viktig faktor ikke bare for sprang hester.

Step øvelser for hest brukes til styrketrening. Step oppover styrker bakbena på samme måte som opp en bratt skråning. Hoppe ned stimulerer eksentriske sammentrekninger og frembena, og er effektivt for hester som må håndtere nedover bakker under konkurranse. En god øvelse kan være at hesten hopper ned fra stepen fra stillestående og hopper opp igjen umiddelbart. Vanskelighetsgraden kan justeres med antall repetisjoner og høyden på stepen.

I all styrketrening er det viktig å ha kontroll på varighet og intensiteten underveis. Det kan oppstå skader i musklaturen med for mye trening for ofte. Lokale smerter, muskel spasmer, tar av styrke og bevegelighet kan forekomme ved for mye trening. Hvis dette skjer med din hest, er kuldeterapi med vannslange og bruk av isposer en god løsning.

Har uhellet først vært ute kan betennelses dempende midler være nødvendig og hvile slik at hesten blir helt restituert. For å forhindre at problemet kommer tilbake, bør trening introduseres gradvis etter hesten har blitt helt restituert.